lytt

D e seint. Eg sko sikkert lagt meg...med tanke på at eg blei trøtte allerede før 12 i dag (trudde klokkå hadde stilt seg feil elle någe...) Men nå måte eg jo inn å sjekka ka ti eg sko jobba i mårå, så då e jo blogegen veldig fristande. Rundt meg flyge der et par flue, kanskje eg sko ringt t Espen å hørrt om han konnne komt å støvsugt de. Elle jedna Matthew konne brent de med lighteren. Akkurat nå e d faktisk ganske roligt der nere på den blåa linjå, men sånn me jevne mellomrom, som faktisk akkurat nu, plinge det i et oransje blinkande vindu så seie at Tine, som foresten e 100% prosent i dag he någe på hjerta.

Me snakke om å lytta t Gud. Me tenkte at d e litt vanskelig å veda kor tankane dine komme fra. Koss vett me ke slags tanka så e fra Gud? Koss vett me at d isje e djevelen så prøve å få deg t å jær ting. Vett du at eg egentlig sko skriva en ø i jør der men så blei d en æ? Vett du kor mange persona æg he tenkt på nå i kvell, ja bare i løbe av de siste få minuttå. Æ d tilfeldigt? Sjøl trur eg jo at ingenting e tilfeldigt, at alt har en plan. Akkurat d e faktisk ganske fantastisk å tenka på, at Gud faktisk har en plan me absolutt alt. Men så e d jo ganske skummelt å tenka på og då. For sjøl om Gud he en plan så he du en fri vilje t å fylla planen.

Å då e d d å veda ke slags ting så dukke opp inni håve ditt så faktisk e en del av Guds plan å så isje bare e tankespinn. Probleme e liksom at du mange gånge isje ser Guds plan før ei stond ittepå, d e vanskeligt å se d når du e mitt inni d. Kanskje må Gud la deg gå jønå någe vondt, for d at i d langa løb vil d føra t någe godt?

Å sånn så Tine sa i svingen. Me vurdere nå å få oss en benk der. Me sitte alltid der å snakke itte me he våre på plasse å sånn då, d e jo der me skilles av, så d går møye en time i svingen me snakking. Å akkurat i svingen e me faktisk ganske flinke t å isje bare snakka om nye gardine, men faktisk snakka om viktige ting i livet. (d me gardinene he eg fra ei voksen dama så hadde vitnesbyrd på et vanligt syndagsmøde i babben sist syndag. De he seg nemligt sånn at alt fårr møye snakke me bare om overflatiske materielle ting som nye gardine, utseende på folk å fe, ke me ska å ke me jore i helgå osv) Så d Tine sa i svingen i dag då, va at tenk så møye me tenke å så lide av d me tenke så faktisk komme ud. Så me faktisk jer i handling og så me faktisk seie vidare.

Eg huske ei gång i parken når æg hadde en forestilling i sjokoladefabrikken. Så ba eg t Gud, sånn så eg ofte jer, at eg måtte jær dette t hans ære. D fant meg litt vanskeligt då, å konnekta sjokolade med Gud, såg liksom isje heilt samenhengen. Så d slo meg at eg sko gå inn t ongane fortella de om Jesus. Nå tårte æg selvfølgelig isje å jær dette, æg slo d fra meg som en høyst usannsynlige tanke. Men tenk viss Gud virkelig ville æg sko jær d? Tenk viss d va en del av hans plan?

Men alså, me tenke jo så møye rart heila tiå, me he jo rett åg slett isje ti t å jær alt me tenke...

Antakelig e d å veda ke slags tanka så komme fra Gud, å ke slags tanka så isje komme fra han, en del av d å bli kjent me Gud, så d komme vel itte kvert.

Sjøl føle eg meg ennå isje sterke nåkk i troå t å direkte evangalisera, sjøl åm av å te verke dette som någe av d mest meiningsfylla du kan jær. Frelste sjela e tross alt d einaste du tar me deg itte dette live du tar sje me deg hus, å bil og karaktera.

Dialektå mi e så forvirrande, eg vil tebage t den gamla goa Ålgårdsdialektå eg hadde, men hu drukne i blandingen forus-bryne. D ser du sikkert av denne teksten...

årh..d va jo någe viktigt æg sko skriva nå...

I mårå e siste dag på jobb i kongeparken.

trur eg jalleflall...d va d eg glømte heilt av. Ville skriva d aleina på ei linja. Veldig poetisk, blir ekstra sterkt då. Æg må virkelig verka då.